Årsmøte 2004: EU og handelspolitikk

- Handelspolitikk og forholdet til Europa er det viktigste arbeidsområdet vårt ? og her står utfordringene fortsatt i kø, sa styreleder Lisbeth Berg-Hansen i sin åpningstale til årsmøte i FHL havbruk.

Publisert: 30.03.04

Styreleder Berg-Hansen sin tale:

Stortingsrepresentanter, statsråd, gode kolleger og gjester for øvrig!

Velkommen til FHL havbruks årsmøte for 2004.

Vi har på nytt lagt bak oss et knalltøft år i havbruksnæringa. Et år med lave laksepriser, konkurser, innføring av straffetoll på ørret og krav fra Storbritannia og Irland om tiltak mot bl.a norsk laks. Det har også blitt fattet politiske vedtak av stor betydning for næringa vår. Jeg tenker ikke minst på avviklingen av fôrkvotene fra 1.1.2005. Mye kunne ha vært sagt om det, men det blir i stor grad å snakke om regnet som falt i fjor. Uansett, om en er enig eller uenig i beslutningen, så tror jeg at prosessen forut for beslutningen kunne med fordel vært gjennomført på en annen måte. Men som Ole Brumm sier: ?Gjort er gjort, og spist er spist?. Vi må se framover. Og det er det vi skal gjøre, både senere i dag, og på generalforsamlinga i FHL i morra.

For to år siden, på årsmøtet vårt i Bergen, sa jeg etter å ha blitt valgt som leder at arbeidet med handelspolitikk ville bli det viktigste arbeidsområdet vårt. Det året vi har lagt bak oss har til fulle vist det.

For å si litt om ørretsaka først, så er alle kjent med at det ble satt i gang undersøkelse av ørretnæringa etter dumpingklage fra finnene. Etter å ha gått gjennom resultatene av den undersøkelsen greide ikke vi å finne grunnlag for innføring av verken den midlertidige straffetollen på 21,4% eller den nå innførte permanente straffetollen på 19,9%. Det vi ser er at for å få til disse marginene opererer EU med en fortjenestemargin på 15% på produsentleddet. Eia var vi der!

Uansett arbeidet vi hardt, med referansegruppen i spissen, for å argumentere mot denne straffetollen. Jeg skal ikke bruke tid nå på å gå gjennom detaljene i vår argumentasjon, men konklusjonen er at det hjalp ikke. Da vi så at det gikk mot permanent straffetoll, og ikke minst etter at Wenig fra EU-kommisjonen, til de grader inviterte til forhandlinger, takket vi ja til den invitten. Jo, jo men sann sa jeg forhandlinger! Det vi fikk var et direktiv, med en høy minstepris og et svært detaljert regelverk, som ville være umulig for oss å gå inn på og enda umuligere for EU å kontrollere og håndheve. Så nå sitter vi med straffetoll. Vi vil selvsagt følge opp denne saken nøye. Både i forhold til norske myndigheter for å forsøke å få dem til å ta saka til WTO, men også vurdere hvorvidt næringa sjøl bør ta den inn for EU-domstolen.

Heller ikke laksen har fått være i fred, selv om vi etter WTO-regelverket skulle ha et år immunitet mot nye klager etter avslutningen av lakseavtalen. Det året utløper først i slutten av mai. I februar leverte britiske og irske myndigheter inn krav om såkalt Safeguard measures. De hevdet at pga tredje lands import var oppdrettsnæringa innenfor EU påført skade. Dette kravet ble behandlet i Safeguard komiteen, som støttet Kommisjonen i å starte undersøkelse, men ikke innføre midlertidige tiltak. Hva dette innebærer vet vi faktisk ikke, da det er første gang vi har denne type klage. Vi er godt bevandret i antidumping-regelverket, men regelverket knyttet til Safeguard-measures er et annet. En av forskjellene er at dette er en sak på myndighetsnivå. Da er det helt avgjørende å ha myndigheter som tillegger saken tilstrekkelig tyngde, kløkt og engasjement. Det forventer vi og det fortjener saken. Våre myndigheter, med statsministeren i spissen, har virkelig tatt tak på næringas vegne.. Han har tatt saken opp både med sine kolleger rundt i Europa og også med presidenten i EU-kommisjonen, Romani Prodi. Utenriksministeren og fiskeriministeren har fulgt opp dette arbeidet og sørget for et bredt politisk trøkk i saken. Det har vært en tung jobb både politisk og for organisasjonen, men dialogen mellom oss og myndigheteen har vært god og fruktbar, og det er svært viktig i slike tunge saker. Ikke minst har engasjementet fra Fiskeridepartmentet vært stort og det verdsetter vi.
Om nå all denne jobbinga lykkes er det for tidlig å si noe om, men både vi og norske myndigheter avviser selvfølgelig at det er grunnlag for i det hele tatt å snakke om å innføre tiltak mot norsk laks, i en situasjon hvor laksprisen er høyere enn på flere år. Dessuten peker alt i retning av at lakseprisen fortsatt skal stige. I hvert fall er det hva som sies av de som kan mer om marked enn meg. Uansett blir hovedoppgaven å forsøke å unngå at iltre skotter og irer pånytt skal levere inn dumpinklage mot oss.

Jeg skal ikke bruke tiden nå til en analyse av hvorfor lakseprisen stiger, men en ting er jeg sikker på, og det er at en av årsakene er at vi satte ut mindre smolt i fjor. Eller sagt på en annen måte, vi destruerte smolt. Det håper jeg vi blir å gjøre i år også. I hvert fall hvis de tall som Mr. Kontali, Lars Liabø, reiser rundt med er riktige. Eller for å si det slik, at hvis de er riktige, og hvis denne smolten blir satt ut, får vi glede oss mens vi kan over dagens laksepris.

Kort oppsummert viser alle disse problemene atter en gang hvor viktig det er for havbruksnæringa at Norge blir medlem av EU. Det har de to foregående årsmøtene våre også gitt klar beskjed om. Ett svar på den arbeidsordren er stiftelsen av ?Kysten inn i EU? hvor FHL har vært initiativtaker og fødselshjelper. Jeg tror vi må erkjenne at havbruksnæringa alene ikke har kraft nok i seg til å få i gang en ny EU debatt, men sammen med andre næringer, og ikke minst lokalpolitikere som er opptatt av kystens framtid, kan vi lykkes. Vi lyktes i hvert fall særdeles godt med å få oppmerksomhet ved offentliggjøringen av ?Kysten inn i EU?. Tror de fleste har fått med seg at det er senterpartimannen Ronald Rindestu som er leder.

På årsmøtet i fjor stilte jeg bl a spørsmål om vi har bygget organisasjonen videre. Det er bestandig en fare for at organisatoriske spørsmål blir nedprioritert eller enda verre, avglemt i hverdagens travelhet. En av sakene på det kartet har vært fusjonsforhandlinger med NSL. Her ble forhandlingsutvalgene fort enige om at det var fornuftig å slå oss sammen, og vi ble også raskt enige om et beslutningsgrunnlag. Dessverre sa årsmøtet i NSL nei. Jeg synes det er synd, fordi jeg mener at på vegne av næringa har vi en plikt til å utnytte de samla ressursene på en best mulig måte, og det er ikke tvil om vi og NSL i stor grad jobber med de samme sakene.

Også internt i FHL har vi hatt stort fokus på ressursbruken. Vi har selvfølgelig også opplevd, og tatt inn over oss, situasjonen i ei samla fiskeri- og havbruksnæring. Konkurser hos våre medlemmer får direkte innvirkning på vårt aktivitetsnivå, og i FHL havbruk har vi redusert staben med flere stillinger. Det betyr selvsagt at vi må prioritere enda hardere på hvilke områder vi skal jobbe med. Selv om vi har en fantastisk dyktig stab, så sier deg selv at når det forsvinner stillinger er det ikke mulig å videreføre samme aktivitetsnivå på alle områder. Jeg vil benytte anledningen til å takke alle ansatte for en formidabel innsats i året som har gått. Jeg vil også takke resten av styret for et veldig godt samarbeid.

Også i distriktsapparatet ser vi at det rasjonaliseres. Senest ved at Troms og Finnmark oppdretterlag har vedtatt sammenslåing. Jeg tror det var fornuftige vedtak. Hele organisasjonen er nødt til å ha fokus på ressursbruken og hele tiden spørre seg hva som totalt sett er den mest optimale måten å drive organisasjonen videre på. Vi må aldri glemme at organisasjonsarbeid er hele tiden å jobbe for medlemmenes beste. Dvs hvordan lykkes vi best i forbedre rammevilkårene til næringa.

Jeg har også vært opptatt av at distriktsapparatet og vi på sentralt nivå må jobbe tettere sammen. Både for å tydeliggjøre arbeidsdelingen, men også for å utnytte organisasjonen på en best mulig måte. Her har vi fortsatt forbedringspotensiale. Derfor vil jeg fortsette med månedlige telefonmøter mellom styret i FHL havbruk og distriktslagslederne og vi har bestemt at vi skal møtes fysisk to ganger i året. Dette er ikke noe nytt landsstyre men en arena for å diskutere både rene næringspolitiske saker og for å videreutvikle organisasjonen. Sist vi møttes hadde vi f. eks innledninger av Finn Bergesen jr og Finn Langeland fra NHO sentralt, med tema organisasjonskultur og kommunikasjon. En lærerik seanse for oss alle, tror jeg.

I samme møte greide vi, det kunststykke vil jeg si, å bli enige om en enhetlig tilrådning om framtidig avgrensning av konsesjonene. Det resulterte i at Fiskeridepartementet har besluttet av framtidig avgrensning skal være MTB. 100% gjennomslag for oss. Det sier meg en ting. Hvis vi greier å snakke med en stemme blir vi hørt. Det krever imidlertid noe av oss alle. Men at det gagner oss samla sett og over tid er jeg ikke i tvil om. Det blir kanskje ikke så mye avisskriverier av en slik måte å arbeide på, men også i forhold til opinionen og vårt omdømme tror jeg vi er tjent med å komme i avisen av andre grunner enn at vi krangler internt.

Jeg startet med å si at vi har lagt bak oss et tøft år i havbruksnæringa. Desto gledeligere er det å si at det ser ut som det året vi er inne i skal bli bedre, med noen forbehold som jeg skal komme tilbake til senere i dag. I alle fall håper jeg at det at ?sola skinner? på oss nå skal bidra til at vi i årsmøteforhandlingene greier å løfte blikket ? og være konstruktive med tanke på framtidens veivalg.

Takk for oppmerksomheten ? og lykke til med årsmøtet.