Dårlig markedsadgang årsak til redusert sjømateksport

For første gang på svært mange år er veksten i norsk sjømateksport redusert. En samlet eksportverdi på 30,7 milliarder kroner i 2001 representerer en tilbakegang i eksporten på 2,4 % sammenliknet med året før. – Hovedårsaken til denne negative utviklingen er at markedsadgangen for fisk til EU ikke er god nok. Dersom fiskeri- og havbruksnæringen skal kunne videreutvikles på en positiv måte, må vi få bedre vilkår for våre produkter i vårt viktigste marked, nemlig EU, sier administrerende direktør i Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening (FHL) Geir Andreassen.

Publisert: 07.01.02

Lakseeksporten taper
Lakseeksporten var i fjor på 10 milliarder kroner, det er en nedgang på 2,3 milliarder kroner eller 18,6 prosent. – Nedgangen i eksportert kvantum er på bare 1,6 prosent, og etterspørselen etter laks har økt over hele verden. - Dette er positivt for vår laksenæring, sier direktør i FHL havbruk Trond Davidsen. Samtidig viser denne statistikken med all mulig tydelighet at vi ikke kan leve med et slikt avtaleverk, som det vi har i dag, sier han.

Problemer i hovedmarkedet EU
EØS-avtalen gir ikke fiskeri- og havbruksnæringen markedsadgang til EU-markedet på linje med øvrig norsk eksportindustri. Den gir også norske sjømatbedrifter langt dårligere vilkår i det europeiske markedet enn våre konkurrentland.
Eksportandelen til EU er redusert fra 58 til 55 %. Eksportverdien er redusert med 7,1 % i 2001. Det er først og fremst problemene med eksport av norsk laks til EU som gir svakere eksportresultater. Markedsadgangen for norsk laks til det europeiske markedet reguleres gjennom en særskilt avtale, lakseavtalen. Denne legger sterke begrensninger på norske bedrifters handlingsrom, noe som har medført en tilbakegang for norsk laks på hele 18,6 %. Dette skjer samtidig som det er sterk etterspørselsøkning etter laks i det europeiske markedet.

Bedret markedsadgang må prioriteres
- Dersom vekstpotensialet i norsk fiskeri- og havbruksnæring skal realiseres, må markedsadgangen forbedres. Det er bare fullt EU-medlemsskap som kan gi norske bedrifter vilkår på linje med våre konkurrenter. På kort sikt må imidlertid arbeidet med å utvikle EØS-avtalen prioriteres på en langt sterkere måte enn hva vi har sett fram til i dag. Fiskeri- og havbruksnæringens interesser i WTO prosessen må gis høyeste nasjonal prioritet, sier administrerende direktør i FHL, Geir Andreassen.

Næringens organisasjoner og fiskeriforvaltningen har så langt gjort det som har vært mulig for å oppnå forbedret markedsadgang for norsk sjømat. Det som nå trengs er en sterk politisk mobilisering og at forbedret markedsadgang gjøres til et alt satsingsområde for den nye regjeringen. Regjeringen har vist et betydelig engasjement og handlekraft i arbeidet med å få redusert utslipp fra atomgjenvinningsanlegget i Sellafield. - Dette er fiskeri- og havbruksnæringen svært glad for, da et slikt arbeid er med på å sikre kystens framtid, sier direktør Trond Davidsen i FHL havbruk. På samme måte må den nye regjeringen løfte arbeidet med å forbedre markedsadgangen for norsk sjømat. Skal vilkårene for framtidig verdiskapning sikres, fordrer det betydelig engasjement både fra utenriks-, handels- og fiskeriministeren, sier han.

Kontaktpersoner :
Geir Andreassen, adm.direktør FHL, 90826864
Trond Davidsen, adm.direktør FHL havbruk, 90180702