Defensiv WTO-profil

FHL er ikke beroliget etter Utenriksministerens redegjørelse om WTO den 16.11. Det har vært økende uro både i fiskerinæringa og norsk industri for øvrig for hvordan Regjeringa tilsynelatende prioriterer i forkant av Seattle-møtet. Vollebæks redegjørelse for Stortinget hadde et klart tyngdepunkt på Norges defensive landbruksinteresser.

Publisert: 18.11.99

Utenriksministeren sier at det synes å være liten uenighet i WTO om at tollforhandlingene på industriprodukter (herunder fisk) vil inngå i den nye forhandlingsrunden. Dette er av stor verdi for fiskerinæringa og annen konkurranseutsatt industri. Flere land som er sentrale markeder for norske fiskeeksportører, har klare defensive interesser når det gjelder spørsmålet om markedsadgang. Dette krever fortsatt aktiv innsats på norsk side, slik at vi kan oppnå vesentlige forbedringer i markedsadgangen for fisk og fiskevarer, sier Vollebæk.

Etter FHLs vurdering har den aktive innsatsen fra Regjeringens side imidlertid så langt vært fokusert på å forsvare et høyt støttenivå til bøndene og betydningen av landbrukets ikke-økonomiske sider. Dette gjenspeiles i redegjørelsen der Vollebæk redegjorde for Norges samarbeid med Japan, Korea, Sveits og EU på landbrukssektoren i forkant av forhandlingene, som starter om to uker.

FHL har i samarbeid med Prosessindustriens Landsforening (PIL) og Teknologibedriftenes Landsforening (TBL) tidligere denne måneden tatt til orde overfor Utenriksministeren at Norges offensive næringsinteresser må ivaretas på en mer aktiv måte fra myndighetenes side. For Norge og norsk konkurranseutsatt industri er det svært viktig å få utnyttet det potensialet som ligger i en ny WTO-runde. FHL-, PIL- og TBL-bedriftene utgjør ryggraden i den eksportrettede industrien, og danner hovedgrunnlaget for bosetting og sysselsetting i en rekke samfunn over hele Norge. Samlet hadde næringene i 1998 i overkant av 90 pst. av vareeksporten eksklusive olje og gass. De tre bransjene etterlyser et økt fokus på andre sektorer enn landbruket, og viser til at hensynet til importvern og landbruksinteressene synes å være særlig vektlagt og dermed overskygge industriens offensive interesser.