Felles front mot Attac

Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening og Norges Fiskarlag går i en felles kronikk i Dagens Næringsliv 12.11.01 hardt ut mot Attacs anklager mot norske posisjoner i WTO. Attac har ved flere anledninger satt fram påstander om uheldige effekter av liberalisert handel med fisk, noe som etter fiskerinæringas vurdering ikke har rot i virkeligheten. Les hele kronikken her:

Publisert: 13.11.01

Frihandel på fisk, en trussel?

av: Norges Fiskarlag v/ Erling Holmeset jr., økonomisjef og
Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening v/ Kristin Alnes, handelspolitisk rådgiver


De norske offensive fiskeriposisjoner i WTO truer Norges handlefrihet i den nasjonale fiskeripolitikken og representerer en fare for fiskere i fattige kyststater har Attac hevdet ved flere anledninger. Norges Fiskarlag og Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening mener at dette er påstander som mangler forankring i virkeligheten.

Bærekraftig forvaltning er et fundament for næringen, og vi støtter norske myndigheter i arbeidet med å sikre en forsvarlig ressurs- og miljøforvaltning, både gjennom nasjonale og internasjonale forpliktelser. Norsk fiskerinæring er historisk bygget på internasjonal handel. Mulighetene for salg på eksportmarkedene har vært, og er fortsatt en avgjørende forutsetning for de aktiviteter vi har langs kysten.

Fiskerinæringa legger derfor stor vekt på arbeidet i WTO, og støtter de norske posisjonene på fisk i en ny runde, der en bl.a. ønsker ytterligere liberalisering av handelen med fisk. Fiskeri- og havbruksnæringen er åpne for en diskusjon rundt mulige negative effekter av de norske posisjonene. En slik diskusjon må imidlertid basere seg på fakta. Flere av Attacs utspill den siste tiden kan imidlertid ikke sies å ha rot i virkeligheten.

Motstand mot en ny runde
Under Attacs konferanse i Oslo i oktober hevdet Attac at u-landenes motstand mot en ny forhandlingsrunde i WTO skyldes deres motvilje mot videre liberalisering av handelen med industrivarer (inkludert fisk). Dette er ikke riktig. De fleste u-land ønsker tvert i mot at WTO i større grad skal fokusere på liberalisering av varehandelen. Svært mange u-land er avhengige av eksport av landbruksvarer og tekstiler, og ønsker bedret markedsadgang for disse varene. Dette ønsket møter motstand i mange i-land, bl.a. EU, Japan, Sveits og Norge.

Ressurser i bytte mot markedsadgang
Til Fiskaren 7.11.01 sier Attac at en ikke kan utelukke at krav om koplinger mellom markeds- og ressursadgang kan bli reist i den kommende WTO-runden. Med dette menes at markedsadgang for norsk sjømat kan byttes mot tilgang til fiskekvoter i norske farvann for utenlandske fartøyer. Det er ikke grunnlag for å hevde et slikt syn. Koplinger mellom ressurs- og markedsadgang er ikke en aktuell problemstilling i WTO og har heller ikke vært det i Gatt/ WTOs vel 50-årige historie. Det er heller ikke åpninger for dette i avtaleverket. Det er riktig, som Attac sier at EU foreslo en slik kopling under Uruguay-runden, men dette ble avvist i Gatt.

Truer u-landenes interesser
Økt frihandel på fisk representerer en trussel for lokale fiskere i mindre utviklede land, bl.a. India har Attac hevdet ved flere anledninger. Det er etter vår mening ikke belegg for en slik påstand. Mer enn 50 pst. av handelen med fisk foregår i dag mellom u-land. Disse landene vil tvert i mot dra nytte av økt liberalisering. Land som India og Kina har en samlet sjømatproduksjon på 45 mill. tonn og står for 50 pst. av verdens oppdrettsproduksjon. Med en samlet produksjon på 0,4 mill. tonn kan ikke vår laks kvantumsmessig påvirke disse markedene. Norsk laks vil bli et nisjeprodukt, som prismessig ikke vil konkurrere med nasjonal produksjon hverken i India eller andre mindre utviklede land. Indiske myndigheter har åpent begrunnet sin importtoll på 35 pst. på laks med rene statsfinansielle hensyn.

Verdens to største importnasjoner av fisk, Japan og EU har sammen med Sør-Korea siden 1999 prøvd å samle støtte for å ta fisk ut av kategorien industrivarer for hindre ytterligere liberalisering av handelen. Ikke noe land i WTO har gitt støtte til dette initiativet.

Investeringer i norsk fiskeflåte
I følge Attac kan norske krav om frihandel i WTO utløse krav om at Norge opphever begrensningene for utenlandske interesser til å investere i fartøy som fisker i norske farvann. Fiskerinæringen opplever ikke at norsk politikk på dette området er endret. En kopling mellom frihandel og utenlandske investeringer i norske farvann er en hypotetisk problemstilling. Det er foreslått at en mulig investeringsavtale blir kartlagt i WTO-runden. I en slik kartlegging vil en vektlegge nasjonalstatens behov for særskilte investeringsregler. Norge er i selskap med en lang rekke andre land, som har særskilte og strenge regler for investeringsadgang i fiskeflåten.

Fiskeri- og havbruksnæringen ønsker å delta både i debatten om de norske fiskeriposisjonene i WTO og om utviklingen av WTO. Næringen står samlet i ønsket om å sikre norsk sjømat konkurransedyktige rammebetingelser i markedene. Det er imidlertid beklagelig at kritikken mot de norske fiskeriposisjonene synes å basere seg dels på uriktigheter og påstander som ikke lar seg dokumentere, og dels på problemstillinger som ikke er aktuelle å diskutere innenfor rammen av WTO.