Fiskeri- og havbruksnæringen ønsker fortgang i den norske EU-debatten

Problemene rundt markedsadgang til EU er fortsatt en hovedutfordring for norsk sjømatnæring. Norges forhold til Europa var derfor hovedtema på Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) sin generalforsamling i Ålesund i dag.

Publisert: 09.04.03

Avtroppende FHL-leder Svein Arne Abelsen innledet med å påpeke norsk sjømatnærings avhengighet av EU – på godt og vondt. Bare et norsk EU-medlemskap kan gi norsk sjømatnæring like konkurransebetingelser som landene i EU. FHL ønsker derfor en EU-debatt velkommen.
- Vi vil forsøke å bidra til denne debatten på en aktiv og konstruktiv måte, understreket Abelsen.

Fiskeriministeren var utfordret på hvordan Regjeringen kan sikre sjømatnæringen markedsadgang på linje med våre konkurrenter, og om næringen kan videreutvikles uten et EU-medlemskap. Ludvigsen listet opp en rekke prosesser der Regjeringen jobber aktivt for å bedre markedsadgangen, der EØS- og WTO-forhandlingene er de viktigste. Han påpekte at mange av disse er langsiktige prosesser der man ikke kan vente gjennomslag på kort sikt. Han understreket imidlertid at Regjeringen tar dette arbeidet meget alvorlig.
- Selv om vi skal jobbe seriøst med å bedre adgangen til markedene vil jeg oppfordre næringen til å se positivt på dagens markedsadgang og å utnytte de mulighetene som allerede er der, avsluttet Ludvigsen.

Tidligere generaldirektør i EUs fiskeridirektorat Steffen Smidt innledet om hvordan utenforlandet Norge blir sett på fra EUs side, hvordan Norges posisjon på fiskeriområdet blir oppfattet i EU og hvilken innflytelse Norge vil kunne fått på EUs fiskeripolitikk ved et eventuelt medlemskap.

Smidt understreket i sitt innlegg at det finnes ikke ett syn på Norge i EU. Det fins krefter som ser norsk medlemskap som en trussel. Noen oppfatter Norge som uønskede konkurrenter innenfor EU. Andre mener at Norge som EU-medlem vil komme konsumentene i EU til gode. Smidt minnet imidlertid om at et samlet EU ved de siste medlemskapsforhandlingene med Norge viste vilje til å finne en åpning for norsk EU-medlemskap. Ingenting tyder på at EU ikke igjen vil ønske Norge velkommen – også på fiskeriområdet. Han kom imidlertid med en klar anbefaling dersom Norge ønsker å søke igjen: Norge må være realistisk i forhold til hva man kan oppnå, ikke minst på fiskeriområdet. Det er ikke realistisk at man i medlemskapsforhandlingene kan reformere EUs fiskeripolitikk.
- Det er imidlertid realistisk at Norge som EU-medlem vil kunne få en betydelig påvirkning på den videre utvikling av EUs fiskeripolitikk, understreket Smidt.

Generalforsamlingen fikk også en statusrapport fra de pågående EØS-forhandlingene som nå er helt i sluttfasen. UDs statssekretær Kim Traavik kunne ikke offentliggjøre forhandlingsresultatet, men det virket dessverre ikke som det var grunn til å være optimistiske på sjømatnæringens vegne.

I en påfølgende paneldebatt ble alle partiene på Stortinget utfordret på deres løsninger på markedsadgangsproblemene for norsk sjømat. Tross iherdig forsøk fra debattleder Terje Svabøs side, kom det fram lite nytt. Fortsatt virker regjeringspartiene handlingslammet i forhold til EU-spørsmålet.
- Dette viser at sjømatnæringen i enda sterkere grad må på banen i EU-spørsmålet, understreker nyvalgt styreleder i FHL Lisbeth Berg-Hansen i sin kommentar til partidebatten.


Tilslutt gjorde generalforsamlingen følgende enstemmige vedtak:

”FHLs overordnede målsetning er at norsk sjømat skal sikres like gode handelsbetingelser som våre viktigste konkurrenter. Det framstår som stadig klarere at dette bare kan oppnås gjennom et norsk medlemskap i EU. Vi står i motsatt fall overfor en reell fare for en ytterligere svekkelse av markedsadgangen til EU. Generalforsamlingen i FHL vil gi uttrykk for sterk bekymring for Norges sviktende posisjon i EU-markedet, og de problemer dette skaper for utviklingen av fiskeri- og havbruksnæringa i Norge.

Nasjonal prioritering av fiskerinæringa
FHL ser sterkt behov for en nasjonal debatt om fiskerinæringas rammebetingelser, og at denne ses i sammenheng med mulighetene for å oppnå videre vekst. I likhet med annen konkurranseutsatt næringsliv sliter næringa i dag tungt økonomisk. Dette skyldes bl.a. sterk kronekurs, høyt rentenivå og lavkonjunktur i viktige markeder. I tillegg begrenses næringa av en mangelfull EØS-avtale. Vi står nå i tillegg overfor tunge prosesser, særlig knyttet til EUs utvidelse østover som vil kreve en nasjonal avveining av interesser. FHL mener at fiskerinæringa i mer enn 30 år har lidd under manglende norsk oppnåelse av konkurransedyktige betingelser. Vår næring, enten den er basert på villfisk eller oppdrettsfisk, har over flere tiår mistet betydelige arbeidsplasser, verdiskapning, teknologi og investeringer som en konsekvens av at frihandel på fisk ikke har blitt oppnådd i internasjonale forhandlinger.

Norsk EU-medlemskap
Norsk medlemskap i EU er mer nødvendig for fiskerinæringa enn noen gang tidligere. Generalforsamlingen i FHL skal derfor aktivt bidra til at spørsmålet om norsk EU-medlemskap igjen kommer på det politiske dagsorden. Vårt siktemål er:
· Synliggjøre overfor opinionen de fordeler et norsk EU-medlemskap vil ha for fiskerinæri- og havbruksnæringa.
· At Stortingsvalget i 2005 blir et EU-valg, og at norsk søknad om EU-medlemskap sendes i den neste Stortingsperiode.

EØS-forhandlingene
Generalforsamlingen forutsetter at markedsadgangen til Øst-Europa sikres gjennom kompensasjonsforhandlingene som nå føres mellom EU og EFTA. Generalforsamlingen i FHL vil primært ønske at kompensasjon gis i form av tollfrihet, eventuelt sterkt reduserte tollsatser over hele året for de viktigste produktene. Etablering av ny tollfrie kvoter vurderes som et sekundært alternativ. Et dårlig resultat vil forsterke næringas behov for EU-medlemskap.

Dumpingsakene på laks og ørret
Norsk fiskerinæring står overfor en vedvarende og reell trussel om bruk av antidumpingtiltak fra EUs side, så lenge vi ikke er medlemmer i EU. Generalforsamlingen vil derfor understreke at arbeidet med å finne fram til et frivillig arrangement innenfor laksesektoren ikke stopper opp. Regelverket tillater EU-oppdretterne å gå til nye dumpingklager mot oss 12 måneder etter siste sak er avsluttet. For å hindre at de gjør det er det i vår interesse å få på plass et varig, frivillig arrangement alle parter ser seg tjent med

Opprinnelsesregelverket i EØS-avtalen
Generalforsamlinga krever at myndighetene i dialog med næringa kommer fram til kontroll- og dokumentasjonssystemer som sikrer at EØS-avtalens bestemmelser om opprinnelse blir etterlevd, og som samtidig gjør det mulig å utnytte de rettigheter som den samme avtalen gir. FHL er beredt til å samarbeide med myndighetene på dette området.”

Kontaktpersoner:
Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, 992 75715
Geir Andreassen, adm. dir., 908 26864