Fremtidsutsiktene for norsk fiskerinæring

Styreformann Svein G. Nybøs tale på FNLs generalforsamling i Trondheim, 12.april 2000

Publisert: 14.04.00

Kjære medlemmer og gjester!Norsk fiskerinæring rundet årtusenskiftet som verdens største fiskeeksportør, med en rekordverdi på over 30 mrd. Dette er imponerende fra en av landets eldste næringer ikke minst når vi tar i betraktning at verdiskapingen de senere år har skjedd uten særlig offentlig støtte. Resultatet er også oppnådd på tross av vesentlige handelshindringer i form av toll og andre importrestriksjoner i våre viktigste markedsland.

I forbindelse med årtusenskiftet ble det utgitt en bok av en gruppe fremtids-orskere. Boken har tittelen ”HORISONT 21, scenarier ved et nytt årtusen”. Mange har kanskje hørt om eller lest konklusjonene i denne boken, hvor norsk fiskerinæring blir fremhevet som en av få norske næringer som vil vokse i årene fremover og blir sågar fremstilt som den næringen som kan fylle opp gapet etter oljeinntektene når de avtar om noen tiår. Men, kan vi våge å tro på disse visjonene om norsk fiskerinæring? Er dette en mulig utvikling? Og hvis dette i det minste er riktig og mulig, hvordan skal vi som industri innrette oss for at det skal skje? Vi kan også ta en annen holdning og si at dette har vi ingen tro på eller dette ønsker vi ikke, og gjøre det vi kan for å hindre en slik utvikling. Uansett vil det etter min mening være vi som representerer og arbeider i norsk fiskeindustri som i stor grad vil avgjøre om vi skal stagnere eller omsette scenariet fra visjon til virkelighet. Det er vi som har kunnskapene og forutsetningene for å videreutvikle denne industrien.

Verdiskapingspotensialet i norsk fiskerinæring er formidabelt dersom rammebetingelsene legges til rette. Dette gjelder økt innsats for å sikre en jevnere og mer stabil ressurshøsting, større satsing på oppdrett av nye fiskeslag, forskning med sikte på utvikling av nye produkter samt bedre samspill mellom den tradisjonelle industrien og oppdrettsnæringen med tanke på større effektivitet og bedre kapasitetsutnyttelse. Fremfor alt er det viktig at det etableres rammebetingelser og løsninger, som sikrer at verdiskapingen basert på nasjonale ressurser skjer i Norge.

Hovedgrunnlaget for norsk fiskerinæring, er vår lange kyst og de rike fiskeressursene i våre havområder. Dette er basisen for den bearbeiding som skjer i fiskeindustri-edriftene langs kysten. Den viktigste rammebetingelsen for økt verdiskaping i næringen er derfor forvaltningen av våre kystfarvann og våre felles fiskeresurser. Beskatningen av ressursene i havet må ses i en økologisk sammenheng, og forvaltnings-trategien må baseres på en bærekraftig og balansert beskatning av bestandene. I en slik strategi er det helt nødvendig også å beskatte sjøpattedyrene.

Biologi og marked representerer betydelige utfordringer og begrensninger for så vel myndighetene, som har ansvaret for reguleringspolitikken, som for nærings-tøverne, som skal foreta strategiske investeringer og valg av ulike drifts-ilpasninger. Selv om regulering av fisket er vanskelig, må det etter vår mening legges større vekt på markedsmessige forhold og lønnsomheten i den totale verdikjeden når reguleringene fastsettes. FNL vil derfor arbeide aktivt for å få markedshensynet inn som et likeverdig hensyn i lov om saltvannsfiske.

Mange er enige om at vi har for stor kapasitet på sjø og land i forhold til de råstoffmengdene vi med rimelighet kan forvente oss i de nærmeste årene. Samtidig vet vi at fornyelsestakten både på fartøysiden og i landindustrien er altfor langsom i forhold til de krav som stilles til konkurransedyktighet, miljø og kvalitet. Det er svært viktig for norsk fiskeindustri at vi har like gode arbeidsbetingelser og rammevilkår som våre utenlandske konkurrenter. Her må det legges til rette for varige strukturendringer og et regelverk som inspirerer til kapasitetstilpasning og effektivisering og hvor samtidig næringens utøvere søker nye strukturelle løsninger i form av samarbeid og arbeidsdeling. Man må også fra industriens side være langt mer åpen for å engasjere seg i bearbeidelse av nye råstoffer eller i søken etter nye muligheter både med hensyn til foredling, produkter og markeder. Kort sagt gjøre det som på forskerspråket heter å øke innovasjonstakten. Dette gjelder selvsagt innen alle anvendelser. En stor andel norsk fisk sendes i dag ut av landet som råvarer, til bruk i videre produksjon i mottaker-andet. Særlig er vi en stor råvareleverandør til foredlingsindustrien i EU. Forklaringene på dette er flere, men markedsadgang og offentlige tilskuddsordninger i EU spiller en helt vesentlig rolle. Dette medfører at store deler av verdiskapingen og syssel-ettingen skjer utenfor Norge. Dette eksportmønsteret har også en dempende effekt på produktutvikling og markedsorientering, og Norge befester sin posisjon som råvare-leverandør.

Aktuelle saker
EØS-forskrifter om kvalitet og hygiene: Det var spesielt stor pågang og interesse fra media forrige år i kjølvannet av nyheten om at flere fiskebruk står i fare for nedlegging fordi de ikke makter å oppgradere i henhold til EØS-forskriftene om kvalitet og hygiene. FNL har erklært at en eventuell nedlegging av fiskebruk, som ikke tilfredsstiller EØS-kravene må ses på som en naturlig utvikling. Mange fiskebruk har investert betydelige midler for å oppfylle EUs krav. Spesielle særordninger for de som ikke har utført slik oppgradering, vil derfor fort kunne få en konkurransevridende effekt. På den annen side er det viktig å få avklart hvilket spillerom vi har for å kunne oppnå godkjennelse for bedrifter som er ”nesten perfekte”, men hvor det vil være umulig å oppnå 100% perfekte forhold ut fra dagens tolking av regelverket med mindre bedriftene jevnes med jorden og bygges opp helt fra grunnen av. FNL føler dette ikke er godt nok avklart og ønsker en aktiv dialog med Kontrollverket for å få en nærmere presisering av hvordan næringen bør forholde seg til de bygningsmessig krav i kvalitets-forskriften.

Veterinær grensekontroll: Som ledd i gjennomføringen av Veterinæravtalen med EU har Norge forpliktet seg til å etablere et system for grensekontroll med import av fisk og fiskevarer m.v. fra tredjeland. FNL er tilfreds med at Kontrollverket har arbeidet aktivt for å få aksept fra EU for en desentralisert kontrollstruktur på EUs ytre grense. FNL etterlyser imidlertid en større innsats fra norske myndigheter med hensyn til å påvirke innholdet i det internasjonale regelverket og å etablere en kontrollpraksis som først og fremst skal sikre matsikkerhet og gi forbrukerne trygghet for at de kan kjøpe fisk uten bekymring. Men når vi ser hvordan enkelte saker håndteres, kan en lett få det inntrykk at det er viktigere at skjemaene er riktig, enn at kvaliteten på fisken blir skikkelig vurdert. Et eksempel på dette er emballering av ombordfryst fisk. Ifølge kvalitets-forskriften er det et krav om emballering av all fryst fisk. Mens norske fartøy og EU-fartøy har fått en overgangsordning, må alle 3.lands fartøy følge regelen. FNL mener det for det første er uheldig å forskjells-behandle utenlandske og norske fartøy, og for det andre at de nye emballasjekravene må praktiseres med en viss lempelighet i en overgangsfase hvor norske fiskere har dispensasjon fra disse kravene. Bl.a. må det finnes måter å håndtere avvik på som sikrer at varer som er skadd blir sortert ut, mens varer som er 100% akseptabel blir tatt inn til produksjon i Norge. I motsatt fall er det grunn til å frykte at en ennå større andel utenlandsk fisk vil gå utenom Norge og bli landet direkte i EU.

Handelspolitikk: En siste rammebetingelse jeg skal komme inn på her er handelspolitikk. Skal vi få til den verdiøkningen som forventes av oss, må vi også ha markedsmessige betingelser som gjør oss like konkurransedyktige som våre konkurrenter i andre land. Myndighetene må vise langt mer tro og handlekraft enn det vi hittil har sett på fiskerinæringens vegne når det gjelder nedbygging av handels-hindringer. Avtaler med EU, EØS og WTO må underlegges en langt mer dynamisk, konstant og hurtig behandling enn det vi har sett hittil. Samtidig må vi satse enda sterkere på å bygge opp nye markeder hvor vi tradisjonelt ikke har solgt våre produkter. Vi kommer tilbake til disse problem-stillingene senere i programmet under ambassadør Terje Johannessens orientering om "Status for WTO i lys av fiskerinæringens forventninger".

Utfordringer i tiden som kommer
Hva er så de viktigste utfordringene for FNL og for norsk fiskerinæring i årene som kommer? Norsk fiskeindustri går en spennende tid i møte. Prognosene tilsier at det blir mindre villfanget råstoff tilgjengelig for videre bearbeiding. Kvantumsvariasjoner skaper usikkerhet om fremtidige priser på råstoff og priser ute i markedene. Samtidig skjer en økt ombordfrysing av fangstene, både i norsk og utenlandsk flåte. Man er vitne til en større andel kontraktsalg, egenovertakelser og auksjoner, samt økt bruk av såkalte nøytrale fryselagre ved lossing av fisk. Stadig nye aktører kommer inn i omsetningen av fisk, også aktører uten tradisjonell tilknytning til fiskeri-næringen. Råstoffet som fangstes av norsk flåte omsettes i økende grad i et globalt råvaremarked. Kampen om råstoff tilspisses, og foredlingsindustrien må se seg om etter alternative råvarekilder.

Foredling av laks og annen oppdrettsfisk er et relativt nytt område for mange av våre medlemmer. I takt med et økende produksjonsvolum er det ønskelig at bearbeiding av oppdrettsfisk utvikles videre, både for å ha en buffer mot svingninger i råvaremarkedet og for å øke sysselsettingen på kysten. Grovt regnet vil bearbeidelse av oppdrettsfisk kunne gi 4-6 årsverk ekstra pr oppdrettskonsesjon sammenlignet med ordinær slakting og pakking for et internasjonalt råvaremarked. Det er en uttalt politisk målsetting å øke bearbeidelsen og dermed verdiskapingen av oppdrettsfisk i Norge. Etter vår mening vil en slik målsetting bedre kunne nås dersom det i forbindelse med en eventuell ny konsesjonsrunde blir satt som vilkår at nye konsesjoner skal tildeles bedrifter som driver foredling.

Et annet område som vil få stor betydning i årene fremover er biomarin ingrediens-industri. Råvaregrunnlaget vil være biprodukter fra hvitfisk, reker, oppdrett og pelagisk sektor. Derfor har FHL besluttet, der FNL spiller en viktig rolle, sammen med Norges Fiskarlag, å videreføre stiftelsen Rubin for å kunne både påvirke og koordinere utviklingen nasjonalt. Under gitte forhold antas det å kunne realiseres et eksport-potensial på NOK 5 mrd. i løpet av 5-7 år. FNLs medlemmer bør ha ambisjoner om å være med på å utvikle dette området.

For å øke takten i verdiskapingen i det lange løp blir naturlig nok forskning og utvikling en viktig suksessfaktor, men som adm. direktør Christian Hambro i Norges forskningsråd uttalte i avisen forleden, må næringen selv ta hånd i hanske med utviklingen på dette området. Nettopp dette har vi med stor styrke hevdet i forbindelse med innføring av den nye FoU-avgiften i fiskeri- og havbruksnæringen. Det er en klar forutsetning fra vår side at midlene blir definert som næringens egne midler. Størrelsen på avgiften, styring av bruken av midlene og prosjektene, må således gjøres av næringen selv. Vi har god grunn til å tro at våre synspunkter i denne forbindelse er blitt hørt og akseptert av den forrige regjering, og vi forventer ikke avvikende synspunkt fra den nye.

Organisasjonssaker - FNL
Når man ser på vår egen organisasjon, hadde vi ved utgangen av FNLs 9.driftsåret 213 medlemsbedrifter med totalt 7.340 årsverk. Dette er en netto økning på 4 medlemsbedrifter fra foregående år. Administrasjonen i FNL består av 8 ansatte, samt 4 personer engasjert på prosjektbasis. Det har vært store rokkeringer internt i FNLs administrasjon i året som har gått. I Bergen er Otto H. James-Olsen konstituert som avdelingsdirektør etter Per Dag Iversen som har permisjon for å arbeide med Laksesaken. I Ålesund er Jorulf Straume tilsatt som avdelingsdirektør. I Tromsø har Berit A. Hanssen tiltrådt som soussjef. Jeg må jeg få lov å fremheve vår utmerkede stab under ledelse av adm. direktør Terje Martinussen. Han og hans folk har gjort en utmerket jobb i året som gikk. De er ikke så mange, men de henger i enten sakene er store eller små, og viser en interesse og en innsats som er beundringsverdig. Fagbladet Fisk har også i siste år hevdet seg godt, både i stil, og i innhold. Tildeling av fagpressens forsidepris til fagbladet i fjor var et høydepunkt som redaktøren, Harald Normann, kan være stolt av.

Når det gjelder arronderingsprosessen i NHO, har FNLs styre drøftet aktivt hvordan man best kan ivareta fiskerinæringens interesser i den fremtidige modellen for organisering av NHO-systemet. Styret i FNL har uttrykt misnøye med at NHO har forsøkt å plassere fiskerinæringen i en større gruppering med organisasjoner som på flere viktige områder har ulike handels- og næringspolitiske interesser. FNL/FHL har betydelig høyere ambisjoner på næringens vegne, og er av den oppfatning at fiskerinæringen må sikres plass som autonom landforeningsgruppe på linje med bransjer som for eksempel oljeindustri, prosessindustri og teknologi.

Forholdet til FHL og til de øvrige bransjeorganisasjonene har utviklet seg i positiv retning, og den vedtatte arbeidsdelingen mellom FHL og FNL er blitt videre utviklet i året som gikk. Vi hadde imidlertid håpet å komme lenger med samordning av felles oppgaver, for på den måten å kunne få mer ut av de begrensede midler vi til sammen har til disposisjon. Det er imidlertid et stykke igjen før vi har etablert FHL som en felles og ennå mer slagkraftig organisasjon for fiskeri- og havbruksnæringen. Også samarbeidet med øvrige organisasjoner i næringen er videreutviklet i året som har gått. FNL har berøringspunkter med en lang rekke organisasjoner i næringen, private som offentlige. Arbeidet med laksesaken har for eksempel, foregått i nært samarbeid med bl.a. Eksportutvalget for fisk. Samarbeidet med Eksportutvalget fungerer utmerket og vi føler mer og mer at alle deler av næringen trekker sammen i samme retning når det gjelder markedsføring og felles opptreden i markedene.

FNL har løpende samarbeid med salgslagene i fiskerinæringen. En sentral del av dette arbeidet er drøftelser om minstepris i førstehåndsomsetningen og forhold som gjelder omsetning av fisk og fiskeprodukter for øvrig. I forhold til myndighetene, har kontakten med Fiskeridepartementet og dets organer vært mest utstrakt. Regjerings-skifte, med påfølgende skifte av fiskeriministere, kan sette fremdriften i enkeltsaker noe tilbake. Foreningen legger for øvrig vekt på å holde god kontakt med politisk ledelse og med embetsmenn i departementet. FNL arbeider også tett opp mot forskningsinstitusjoner i fiskeri-næringen, finansieringsinstitusjoner, og mot lokale og regionale myndigheter. Vi har endelig gleden av å se at langt flere, både politikere, representanter for det øvrige næringsliv, forskningsinstitusjoner og media, gradvis har oppdaget og ser potensialet i norsk fiskerinæring. Dette gir oss som næringsutøvere et fantastisk utgangspunkt for å realisere ytterligere vekst og verdiskapning i årene som kommer.
Takk for oppmerksomheten!