Likevel ikke arealavgift

Det blir likevel ikke innført arealavgift for havbruksnæringen, men kommunene kan kreve eiendomsskatt på oppdrettsanlegg i sjø. Det framgår av regjeringens forslag til statsbudsjett for 2009.

Publisert: 07.10.08

- Det er bra at vi unngår en ny særavgift, men vi er undrende til at det kun er oppdrett som skal betale for bruk av kystsonen, sier Geir Ove Ystmark (bildet), direktør næringsutvikling i FHL.

I forslaget til statsbudsjett for 2009 foreslår regjeringen at kommunene får anledning til å kreve inn eiendomsskatt for flytende oppdrettsanlegg i sjø. Dette medfører at også bedrifter som driver torskeoppdrett nå risikerer sterkere skattlegging.

- Det er viktig at myndighetene her vurderer om skattleggingen får utilsiktede konsekvenser. Torskeoppdrett er i en tidlig og sårbar fase, ikke minst økonomisk. Eiendomsskatten kan på denne måten bremse utviklingen av en ny og viktig næring langs kysten, sier Ystmark.

Han peker også på at beregningen av eiendomsskatt skjer etter anslått verdi på anleggene. Noe som vil innebære at de nyeste, mest robuste og rømmingssikre oppdrettsanleggene beskattes hardest. - Dette bør regjeringspartiene vurdere når Stortinget skal behandle saken, sier Ystmark.

Det er en rekke næringsinteresser som bruker arealer i sjøen. Rørgater, sjøkabler, installasjoner knyttet til olje og gassektoren, flytebryggeanlegg og vindmøller er noen av brukerne. Regjeringen foreslår imidlertid ikke en generell utvidelse av eiendomsskatten til å gjelde alle næringsinteresser, kun flytende oppdrettsanlegg.

- Alt i alt synes vi det er merkelig at det kun er oppdretterne som skal ilegges ny eiendomsskatt, og ikke andre brukere av kystsonen, sier Ystmark.

I forslaget til statsbudsjett ligger det også en innskjerping av arveavgiften og formuesskatten. I en tid da kravet til egenkapital er svært viktig, vitner dette om dårlig timing fra regjeringens side.

Regjeringen vil dessuten videre innføre et nytt gebyr for skjellnæringen. Dette gebyret skal dekke deler av Mattilsynets kostnader knyttet til tilsyn og kontroll av skjell.

- Dette er knyttet til krav fra EU til hvordan myndighetene skal drive tilsyn, og vi er svært kritisk til at næringen skal finanisere dette. Det er allerede slik i dag at sjømatnæringen betaler gebyrer som langt overstiger de reelle kostnadene ved å drive tilsyn og kontroll på enkelte felter, sier Geir Ove Ystmark.