Rom for havbruksvekst

Jevn årlig vekst fordelt over hele landet er hovedbudskapet i et brev som Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) har sendt til fiskeri- og kystminister Helga Pedersen.

Publisert: 26.08.08

Laks- og ørretoppdrett er blitt en moden næringsvirksomhet. Bedriftene som driver med produksjon av laks og ørret er spesialiserte, og næringen er svært kompetansekrevende. Samtidig er laks- og ørretproduksjon én av landets åpenbare vekstnæringer. FNs matvareprogram har pekt på at det globale behovet for sjømat er sterkt økende, og at veksten må komme gjennom økt havbruksproduksjon.

- Det er derfor positivt at regjeringen legger opp til vekst i havbruksnæringen, sier Geir Ove Ystmark, direktør for næringsutvikling i FHL. Han sier seg også fornøyd med at regjeringen har varslet at veksten fremover vil bli organisert gjennom årlig vekst.

Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen har i sommer aktivt innhentet innspill fra ulike organisasjoner. FHL har avholdt møte med statsråden, og har også sendt over et formelt brev med sine synspunkter.

- Vi opplever statsråden som lyttende, uten å ha konkludert på tildelingskriteriene, omfanget eller fordelingen mellom regioner eller landsdeler, sier Geir Ove Ysmark.

FHL er klare på at alle regioner og landsdeler må ta del i veksten, og at ingen deler av landet hvor det drives havbruksaktiviteter må holdes utenfor den kommende konsesjonstildelingen.

- Vi har et potensial for vekst langs hele kysten, og hvis tildelingen innrettes med fokus på bærekraft og fiskehelse så vil konsesjonstildelingen bli et positivt virkemiddel for å gjøre næringen enda mer bærekraftig i alle regioner hvor oppdrettsvirksomhet bedrives.

FHL har ønsket at veksten i havbruksnæringen fordeles mellom vekst i form av nye konsesjoner og vekst i de etablerte bedriftene gjennom økning i konsesjonsvolumet.

- En slik innretning vil føre til at vi får et stadig større fokus på å bruke de mest bærekraftige lokalitetene, sier Ystmark. Han minner om at miljøkravene knyttet til havbruk først og fremst er knyttet til godkjenning av de enkelte lokaliteter hvor oppdrett drives. Samtidig mener han at vekst i konsesjonsvolumet vil bidra til at bedriftene får forutsigbarhet for egen vekst. Slik kan oppdrettsbedriftene planlegge sine investeringer mer langsiktig, også i form av aktiviteter i sentrale markeder for norsk sjømat.