Om begrensning av antall fisk i merd

FHL har avgitt høringsuttalelse i forbindelse med Fiskeridirektoratets forslag til endring av akvakulturdriftsforskriften om antallsbegrensning for antall fisk i merd.

Publisert: 30.09.10

Bakgrunn for uttalelsen
Med basis i regjeringens strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring har Fiskeri- og kystdepartementet (FKD) utredet behovet for å innføre en øvre grense for størrelse av merder og/eller antall fisk i en merd, av hensyn til konsekvenser av rømming.

I endringsforslaget foreslås det å innføre en øvre grense for antall fisk per produksjonsenhet i sjø, uavhengig av produksjonsenhetens størrelse. Grensen er forelått satt til 200.000 individer per enhet, og begrensningen foreslås evaluert etter en periode på 3-5 år. Det foreslås videre en overgangsordning hvor produksjonsenheter med mer enn 200.000 stk fisk ved årsskiftet 2010/11 kan drives lovlig fram til slakting. Forskriftsendringen foreslås å skulle tre i kraft fra 1.1.2011.

FHL sitt høringssvar
FHL er sterkt uenig både i Fiskeridirektoratets konklusjon i denne saken og i store deler av argumentasjonen som ligger til grunn for konklusjonen. FHL ønsker også en fortsatt reduksjon i risiko for rømming, men mener at denne også i fortsettelsen må komme i form av økte krav til sikkerhet og sannsynlighetsreduserende tiltak; i tråd med det prinsippet som bl.a. alt er lagt til grunn ved risikotankegangen i NYTEK.

Generelt er FHL av den oppfatning at en antallsbegrensning på fisk i merd kan bidra til å øke den totale rømmingsrisikoen. Prinsippet er uheldig, og mye av argumentasjonen for dette prinsippet synes å falle da konsekvensen blir økt antall merder i sjøen.

Høringsbrevet er i sin helhet vedlagt (pdf), se lenke nederst.

Noen viktige punkt i høringsuttalelsen:
 

• FHL er opptatt av at alle tiltak og pålegg som settes inn for å redusere rømming, må bidra i rett retning. FHL er sterkt uenig i det foreliggende forslaget fordi det ikke er en hensiktsmessig måte å redusere rømmingsrisiko på.
• Målet må være å redusere risikoen totalt sett. Det må innebære at man også skal unngå tiltak som isolert sett kan redusere konsekvensen ved en rømmingshendelse, men som samlet bidrar til å øke risikoen for at flere slike hendelser inntreffer.
• Oppdrettsnæringen har over de senere år fulgt en strategi som innebærer omlegging fra mange små produksjonsenheter med få fisk til færre større enheter med mye fisk. Bedriftene har gjort milliardinvesteringer i nytt, robust og riktig dimensjonert utstyr. Siden 2006 har antall rømt fisk gått betydelig ned.
• Bruk av færre og større oppdrettsmerder er risikoreduserende på en rekke områder. Det medfører bedre kontroll, mer oversiktlig tilsyn og vedlikehold, samt færre risikopunkter på det enkelte anlegg. Også fiskehelse og fiskevelferd er godt ivaretatt på store anlegg.
• Dersom en reverserer dagens utvikling mot større og færre merder med flere fisk, frykter næringen også at den omstruktureringen som pågår gjennom arbeidet med soner, og med mål om å sikre god smittemessig atskillelse og koordinerte behandlinger innenfor felles brakkleggings- og lusekoordineringsområder, blir vanskeligere og forsinkes vesentlig.
• Behov for flere lokaliteter vil videre øke arealbehovet, samtidig som det vil gjøre det svært vanskelig å gjennomføre produksjonen innen dagens definerte driftssoner. FHL mener dette vil komme i konflikt med det arbeidet som pågår i det myndighetsoppnevnte "Arealutvalget" (Ekspertutvalget for effektiv og bærekraftig arealbruk i oppdrettsnæringen).
• Håndtering av risiko i havbruksnæringen må ha samme tilnærming som på andre samfunnsområder, eksempelvis luftfart og industriproduksjon. Det er risikovurderinger og funksjonskrav knyttet til aktivitet og krav til sikkerhet som er avgjørende.  I oljeindustrien er det ikke begrensninger i produksjonsmengde eller størrelse. Det samme gjelder transport av kjemikalier i skip og oljetankere.
• FHL mener det er viktigere og riktigere å fortsette arbeidet som man alt har sett effekt av: Å øke sikkerhet og redusere sannsynligheten for rømminger, framfor å redusere konsekvensen av enkeltrømminger som statistisk sjelden inntreffer. FHL foreslår derfor at en fortsetter å fokusere på å redusere sannsynlighetsdelen av risikobildet, noe som også er i tråd med tankegangen i NYTEK-forskriften.